Klikk her hvis du vil se bilder av meg fra konkurransen!
Etter at
jeg var påmeldt dette løpet i 2013 (uten å starte), så var det 25. Mai 2019 endelig
en mulighet til å kunne delta på lronman Lanzarote. Siden jeg ønsket en enklest
mulig reiserute så ble det til at jeg valgte direkterute med Norwegian, ned
Mandag 20. Mai med hjemreise Mandag 27. Mai. Det var veldig hyggelig at det var
et par andre nordmenn på «min alder» som skulle delta. I tillegg så skulle en kamerat
og tidligere aktiv triatlet også være der samme uke. Det var helt topp at vi var
flere, siden det ble litt felles trenings-økter og erfaringsutveksling dagene før
konkurransen. Det var fryktelig mye vind og vindkast dagene før, noe som gjorde
at jeg krøp til korset og fikk lånt meg ett framhjul som det var mulig for meg å
bruke i sterk sidevind – et vanlig racerhjul. Takk for gode råd Bjørnar! Jeg var
glad jeg slapp å være nervøs på sykkel og tape masse tid. (i tillegg fjernet
jeg vanntanken foran på styret).
Før jeg
dro nedover hadde jeg et hårete mål om å klare å komme på pallen i klassen
(M45-49), eller kanskje vinne hele greiene. Topp 10 ville være innafor, men det
viktigste ville være å få betalt for treningen jeg hadde lagt ned på forhånd. Det
var ikke noe mål om å kvalifisere meg til VM på Hawaii dette året (normalt bør
man være innenfor topp 5 for å være sikret en startbillett).
Jeg har trent solid i flere måneder, med hovedvekt på å bli en stayer på
løpingen. I perioder har det blitt i overkant mye løpeøkter og mange kilometer
i samme fart, men det har vært et bevisst valg å prioritere løpingen. Svømming
har vært nedprioritert, med litt større fokus de siste ukene før konkurransen.
Det pleier å holde til å svømme på rundt 1 time (noe som normalt er fort nok
til å fortsatt kunne være med om seier i aldersklassen). Syklingen har vært
annerledes enn før, med flere korte økter inne for å kunne være produktiv. Uansett,
nå er det nå nok intro til å gå over til selve konkurransen.
Starten
på en Ironman konkurranse er normalt rundt kl 7 på morgenen, noe som vil si at
de fleste står opp før klokken 5 for å få i seg litt lett mat eller flytende
føde. Deretter er det rett ned til startområdet for å se over sykkel og det
andre utstyret som er sjekket inn kvelden før. Denne gangen hadde jeg vært
uheldig og punktert på bakhjulet, så det første jeg gjorde var å bytte slange
på bakhjulet og pumpe riktig trykk inn i begge dekkene. Det gikk relativt greit,
selv om det ikke akkurat hjelper på nervene før svømmestarten å ha ofret en
slange rett før løpet starter. I denne konkurransen er det fellesstart, det vil
si at hele startfeltet på 1700 deltakere (omtrent 20 i bredden) løper ut siste
delene av stranden før de kaster seg i vannet og svømmer 3,8 km. Det betyr mye
armer og bein og krangling om posisjoner i vannet, før det roer seg gradvis
utover i løpet.
Hvis jeg
skal oppsummere svømmingen så fikk jeg egentlig aldri roen og spesielt navigerte
jeg dårlig denne gangen. I tillegg var det 2 like runder på 1,9 km med runding
oppe på stranden. Jeg ble litt skuffet over at mellomtiden viste 30:50 på klokken
ved vending, siden jeg hadde håpet å svømme under 1 time (det er alltid målet
mitt, siden jeg har vært under det tidligere). Det viste seg at også proffene
svømte noe senere enn normalt denne gangen, så 1.02 var ikke så ille allikevel.
Etter
svømmingen var det en relativt tung løping gjennom sanden. Deler av veien var
det lagt tepper oppå. Jeg tok meg tid til å tørke bena fri for sand, skifte
sokker, drikke en ½ liter sportsdrikk og ta på sykkelskoa før jeg plukket opp
sykkelen. Hadde bestemt meg for å ikke stresse i første skiftesone denne gangen.
Ut på syklingen var jeg avslappet og glad for at «svømmestresset» var ferdig. Det
var også 300m jevn stigning og motvind i 15km fra starten av. Det ble fort
strekk i feltet, selv om det alltid er litt ekstra adrenalin og ureglementert
sykling i starten. Men det var lite irritasjoner i feltet siden denne sykkel
traseen skiller syklistene så mye fra starten av. Så det var behagelig. I de
første utforkjøringene merket jeg at de beste syklistene seg litt fra, men ble
ikke stresset av dette.
Utover i
løpet fikk jeg mer og mer fart på sykkelen, også i lett terreng. Merket at det
gikk fort på flatene og i motbakkene. Det var få som passerte meg, og på rundt
60 km var jeg på topp 10 i min aldersklasse. Frem mot 85 km var jeg visst topp
6, og følte jeg hadde en utrolig bra følelse og en super dag. Fikk frysninger
og følte meg som en proff.
Så var
jeg dessverre uheldig og punkterte på fremhjulet rett etter matstasjonen på
85km. Jeg ble naturlig nok litt stresset, men prøvde å holde roen. Men jeg tukla
det til. Jeg fylte inn skum etter å ha tatt ut luften. Så tok jeg frem
gasspatron med adapter som viste seg å fungere dårlig. Jeg hadde ikke testet
dette på forhånd (urutinert). Så ble det mye frem og tilbake og banning inkludert
venting til jeg fikk tak i en ny patron og tukling med bytting til reserveslange
før jeg endelig kom meg avgårde igjen. Var glad akkurat der og da for at jeg ikke
måtte bryte. Jeg hadde «galgenhumor» inni meg og det gikk «en faen i meg» da
jeg kom i gang igjen. Bestemte meg for å kjøre hardt inn for å ta igjen mest
mulig av tapt tid. Jeg tenkte nemlig at det fortsatt kunne vært mulig å gjøre
et godt løp. Spesielt siden jeg hadde et solid grunnlag med mye mengdetrening
på løping. Derfor fikk jeg en relativt hard belastning på sykkeletappen. Det
viste seg i etterkant at jeg tapte hele 20 minutter i ren sykkeltid i forhold
til «konkurrentene» mine (i tillegg til at jeg måtte svi av en god del ekstra krefter).
Ut på løp følte jeg meg relativt bra fra starten av. Fra morgenen av hadde jeg
bestemt meg for å ta det rolig og holde 4:30 fart pr. km fra starten av. Så jeg
måtte roe ned litt siden jeg startet de første 3 km omtrent 15 sekunder for
raskt. Noe som er helt normalt. Det ble fort hardt nok å holde 4:30 fart, spesielt
i varmen og motvinden ut forbi flyplassen.
Løpingen
gikk greit hele veien, med normal redusering av farten fra rundt 30km, men
ingen helsprekk. Klarte å gjennomføre med god teknikk og jevnt inntak med væske
og næring. Gikk på alle matstasjonene. Burde gått på do i starten av løpet, i
stedet for å utsette det til 5 km før mål. Da holdt jeg på å gjøre å buksa. Angret
etterpå at jeg ikke hadde gjort det tidligere. Å løpe og holde seg tar bort
fokus og mye energi. Neste gang skal jeg gjøre det med en gang (kjent det
allerede på sykkel, men hadde et tynt håp om at det skulle gå bra). Etter
målgang var jeg i relativt god form, siden jeg ikke hadde presset så altfor
hardt. Det var en opptur å høre at jeg hadde tredje beste løpetid i klassen
(3timer og 17 minutter). Målet jeg hadde satt meg var ned mot 3:10, så resultatet
på løp var som forventet tatt løpsutviklingen og forholdene tatt i betraktning.
Alt i alt
var jeg kjempeglad for å komme tilbake inn i løpet etter å ha trodd at løpet
var ødelagt ute på sykkelen. Så det jeg er mest stolt av er moralen til å komme
tilbake og ikke gi opp. Det var bra gjort (må klappe meg selv på skulderen for
det😉). Det ble 9. plass i klassen, noe
som var i underkant av det jeg håpet. Men alt i alt fikk jeg bevisst at jeg er
god nok til å kjempe i toppen.
Neste
konkurranse blir samme type distanse under Ironman Haugesund 30. Juni om 5
uker. De neste 2 ukene blir det lite trening, grunnet flytting og overtakelse
av ny leilighet på Lambertseter. Så får jeg prøve å legge inn en del mengde en
uke og litt ekstra kvalitet siste uken før konkurransen.
Hvis jeg
skal oppsummere så har jeg fått troen på at jeg holder et høyt nivå og kan kjempe
i toppen i min aldersklasse fremover hvis jeg har en god dag.
