Sesongen 2012 - Ironman Frankfurt blir årets hovedmål...

Det blir for meg en litt annerledes sesong til neste år. Treningsdosene blir redusert. Jeg kommer også til å  trene på litt mer normale tidspunkt på døgnet. Satser på å finne en god balanse mellom jobb, familie, trening og overskudd. Har likevel troen på å prestere på et bra nivå på lengre distanser. Legger opp til formtopp i starten av juli. I går sendte jeg inn påmelding til Norseman og deltar der hvis jeg blir funnet verdig plass eller vinner i lotteriet.

Hvis jeg for til et et godt løp i Frankfurt 8. juli, så tror jeg det også vil være muligheter for å kvalifisere seg på nytt til Hawaii i 2012. Blir nok en del skigåing i vinter, men fokus vil være på svømming og løping. Derfor blir det nok lite konkurrering på skifronten.

Er fortsatt veldig skuffa etter det dårlige løpet på Hawaii. Var i mitt livs form og følte jeg hadde kontroll på løpet helt til krampene kom når jeg lå i tempostilling i stor fart tilbake fra Hawi. Det ble et mareritt maraton i stedet for et løp der jeg kunne jakte på rekorden til Tveiten. Psyka ut ganske mye når det gikk så tungt helt fra starten av på løpingen. Burde vel være fornøyd med å komme til Hawaii. Er vel egentlig det. Jeg hadde marginene helt på min side i Østerrike 3. juli. 

Tenker det er mange nå som allerede har mange  ambisjoner for neste år. Blir spennende å se om det kommer opp noen nye som kan kjøre bra på lronman til neste år. Det er mange som er i bra form, men det er allikevel ikke enkelt å få til en god Ironman konkurranse.

Lørdag 8. oktober - den store dagen...

Fikk meg omtrent 6 timers søvn før jeg stod opp kl 3. Fikk i meg 2 flasker nutridrink samt 1 youghurt og en del drikke. Gikk så bort og tok shuttlebussen inn til startområdet. Kjente meg uthvilt og veldig rolig, nesten i dvalemodus. Var en av de første som fikk merket kroppen med startnummer. Store nummer på hver arm med blekk. Allerede kl 5 var jeg inne og fylte drikke på sykkelen, satt på sykkelskoa og pumpa opp dekkene på riktig lufttrykk. Gikk så bort til bassenget ved hotellet og la meg i en stol med beina høyt. Drakk lttt, smurte meg med solkrem og fikk gått på do en siste gang. Stod ute på steinene og fikk med meg starten til proffene. Var godt å ha god tid før starten. Leverte inn svømmebagen og gikk i vannet ca 10 minutter før starten. Startfeltet var veldig bredt og det var en magisk stemning der vi lå i vannet før starten. La meg midt i feltet, et stykke bak. Så går starten. Ble ganske mye slåssing og kamp om å finne en ledig plass i vannet, men ikke så ille som jeg hadde fryktet. Fikk en fin rytme, så langt det er mulig i et slikt felt. Var kamp om plassene hele veien. Brillene virket bra, unngikk dugging. Svømmingen var lang. Var fornøyd med svømmingen da jeg kom opp av vannet. Snublet i trappen. 

I skiftesonen var det kjempekaos og trangt. Fikk bagen min raskt, men brukte altfor lang tid på å få på meg utstyret. Sokker, sykkeltrøye, lange hvite armer og startnummer. Var frustrert da jeg endelig fikk tatt på meg hjelmen og hentet sykkelen. Styrte også fælt med å få på sykkelskoene. Det var mye trafikk i starten på syklingen. Kjørte jevnt tempo oppover ut fra starten og avanserte i feltet hele veien. Etter omtrent 30-40 minutter tok jeg igjen Per Morten. Kjørte ganske raskt fra hans felt. Passet på å få i meg jevnt med  nutridrink, vann og sportsdrikke hele veien. Tok også et par saltsticks. Hadde en god følelse da bakkene opp mot Hawi startet. Kjente at det nesten ikke var vind i dag. Var veldig glad for det. Satt stort sett i tempobøylen og kjørte lette gir. De siste milene opp mot Hawi var drøye. Var veldig glad ved vendig. Gikk utrolig fort i starten på bakkene helt til det hugget til på innsiden og fremsiden av lårene. Fikk strekk-kramper og hadde problemer med å holde meg på sykkelen. Kjente antydning litt tidligere da jeg passerte Per Morten. Samme sted som jeg har kjent det litt i under trening, men nå på begge bein.  Derifra og inn måtte jeg være veldig forsiktig og være på vakt hver gang krampene kom. Ropte høyt hver gang det skjedde, så folk snudde seg og lurte på hva som skjedde. Drakk og spiste godt hele veien. Akkurat som i Østerrike. Fikk også i meg mye salt, så jeg vet ikke helt hvorfor dette skjedde. Fikk dempet krampene litt med å helle på kalt vann. Omtrent 5km før slutten på sykkeldelen ble jeg tatt igjen av Per Morten sitt felt. Hadde ikke mulighet til å holde følge. Var da inne i en dårlig periode. 

Kom meg av sykkelen i en ganske bra stil, men rundt den lange skiftesonen var det så vidt jeg fikk flyttet meg. Fikk problemer med å få på meg skoene. Ble massert litt, men hadde ikke tid til å få noen lang behandling. Luntet avgårde ut på løpingen med ømme bein og slitne magemuskler. Klarte å skjerpe meg et lite stykke og hadde forhåpning om at jeg skulle løpe av meg problemene. Men ganske fort var det helt slutt. Det ble en lang løpetur. Lengste jeg har hatt noensinne. Ingen god følelse å slite med å holde 7min/km. Når man har så vondt over lang tid så blir man sliten psykisk også. Ble mye gåing og stopp på hver eneste matstasjon, som var hver mile. Når løypa endelig snudde oppe ved Energy Lab så snudde humøret og jeg gledet meg til målgangen. Var fornøyd da jeg på oppløpet fikk med meg at Pernille stod og heiet og at jeg kom meg under 10:30. Jeg er fornøyd med dagens prestasjon, kunne ikke forberedt meg bedre, eller disponert kreftene noe annerledes. Vet jeg er veldig godt trent og i god form. Etter målgangen følte jeg meg ganske bra i og med at jeg fikk i meg godt med næring underveis og farten var lav. Hentet medaljen og finisher t-skjorte. Pernille fikk tatt noen bilder. Snakket med Skinnerlien og fikk ytterligere litt oppmuntring. Hørte at Per Morten var blitt beste nordmann på en kjempesterk tid. Og at Rune hadde lik tid som i fjor på en ikke optimal dag. Han hadde gått ned 8 kg under konkurransen…Hentet sykkelen rett etter kl 18 og så dro vi hjem til leiligheten. Sleit med å komme meg inn i den høye jeepen. Ikke lett å bevege seg når man ikke kan bøye beina uten å få krampe. Ble pizza og øl til k. Smakte utrolig godt. Gikk tidlig til sengs. Slet litt med å sovne pga en ustlipp kropp. Ble likevel en god natts søvn. Føler meg litt bedre nå søndag morgen. Gleder oss til avslutningsfesten.

Torsdag 6. oktober - det nærmer seg, feirer med party...

Sov ganske lenge i dag etter den lange kjøreturen på over 30 mil i går. Tar litt ekstra på å kombinere utflukter og i tillegg få tid til trening. Spiste en rask frokost ved 7-tiden. Det vanlige. Frokostblanding og melk med syltetøy. Og litt popcorn fra i går. Merkelig smak på popcornet her på øya. Er så søtt at det smaker nesten som honnikorn. 

Dro så inn til byen for å svømme en kort økt. Møtte Macca på veien til piren. Han satt på på sykkelen og snakket med noen andre fans. Hadde selvfølgelig ikke med kameraet, glemte det i leiligheten. Var vel min eneste mulighet til å bli tatt bilde av sammen med ham. Så også Norman Stadler mens vi spiste frokost i byen en dag. Fullt av stjerner her og mye å se på. Etterpå fikk jeg tatt en tur i Ironman Village i dag for å gjøre siste innkjøp før konkurransen. Ble selvfølgelig en del andre småting også. Må tilbake i morgen tidlig for å kjøpe lange hvite armer med eget navn og norsk flagg på. Mye kult man får lyst på. I tillegg må jeg ta bilder av de mange råe syklene som er utstilt. Og Ford utstilllingen, slik at Espen og Bilspiten blir fornøyd.

Ble vel omtrent 2000 meter på svømmingen i dag i ganske kraftige dønninger. En kort økt med noen drag på omtrent 40 minutter. Og så blir det en del trasking, noen man burde tilstrebe å gjøre minst mulig av. Har etterpå tatt det helt med ro. Drar innover til pre race party hele gjengen. Plukker opp Per Morten på veien. Blir ikke noen løping i dag eller mer test av sykkel nå før konkurransen. Tror har tøyd tilsammen 1 time i dag for å få myket opp beina og leggene. I hele går og i dag har jeg vært ganske bekymra for løpeformen. Leggene og låra har vært helt stinne. Men nå på ettermiddagen i dag føler jeg meg bedre. Kanskje jeg satser på en liten tur i morgen tidlig med noen fartsøkninger. Drar innover kl 16 til banketten i kveld.

Kjenner nå på kroppen at konkurransen nærmer seg. Har vært godt å ha såpass god tid her nede før konkurransen for å bli akklimatisert og å få i gang kroppen etter virusen. Har nå også blitt kvitt nesten alle munnsårene. Har fortsatt ambisjoner om å klare en tid under 10 timer. Med en dag hvile til så tror jeg at bena skal være mer klare til å løpe. Må nok være 100% for å prestere under disse forholdene. Er ganske rolig i forhold til svømmingen. Ligger omtrent an slik jeg kan forvente. Kommer til å starte syklingen relativt langt bak i feltet. Skal starte behersket og kjøre jevnt uten puls eller watt måler. Opp mot Hawi skal jeg kanskje kjøre litt hardere. Tilbake fra Hawi med stor fart og sidevind gruer jeg med til. Kommer til å være litt redd for å velte, men det blir jo også likt for alle. Siste delen av sykkel løypa er heldigvis ganske lett og kommer til å gå unna i raskt tempo. Det gjelder å kjøre jevnt uten å brenne av alle reservene for alvoret startet. Utrolig spent på hvordan turen frem og tilbake på Ali Drive kommer til å fungere. Så er neste mål Energy Lab som kommer til å bli utrolig tøft. Men jeg skal være sterk i hodet og holde ut helt til mål. Forhåpentligvis ser jeg 9-tallet. Tipper 1:10 - 0:04 - 05:05 - 0:04 - 3:26 som gir 9:49. Har da litt å gå på hvis det røyner på voldsomt på slutten.

Onsdag 5. oktober - registrering, shopping og langtur med bil...

Planen i dag var at jeg og Pernille skulle få oss en tur på egen hånd nedover øya, rundt sydpunktet og ned til Hawaii Vulcano Natinal Park. Dagen startet som vanlig med en svømmeøkt på omtrent 2200m med noen intervaller. Løp så 5 km i sone 1-2 opp til Old Kona Airport og tilbake til piren. Var ikke noen hyggelig følelse, så jeg oppsøkte et telt der jeg fikk en mellomting mellom uttøyning og massje. Vond men godt. Hjalp en god del. Fikk så registrert meg. Fiikk deltaker armbåndet, startnumre og alt det andre som hører til. Måtte fylle ut ganske mange skjemaer og passere flere folk før jeg endelig fikk sekken med alt utstyret. Med en deltakersekk og en svømmesekk med utstyr gikk jeg så rett inn til Ironman Official Shop. Fikk kjøpt ting jeg trengte og ting jeg ikke trengte. Dollarene flyr her nede. Ganske utslitt og sulten før klokken 12 på formiddagen. Hater å gå i butikker og stå i kø for å betale. Fikk i meg sportsdrikke og noen proteiner før jeg gikk tilbake til bilen med mine 3 sekker. Oppdaget på veien tilbake at det er shuttle buss fra Keahou kjøpesenter på morgenen inn til starten. Den blir jeg med på løpsdagen. Første transport er kl 4.  Husk å trykke på "les mer"!!

Tirsdag 4. oktober - den store test "sykkelløypadagen"...

Avtalen i dag var å bli plukket opp av Per Morten i hans stilige Jeep.  Syklet opp til Keahou kjøpesenter der jeg stod klar kl 7. Så dro vi ned til Keahoy Bay for å bli transportert til Hawi av hans far og bror. 

Så var planen å sykle hele løypa fra vendepunkt og ned til Kailua. Det var et sjokk å oppleve sidevinden ned fra Hawi. Men trening gjør mester, så vi ble noe tryggere etter hvert. Men jeg kommer ganske sikkert til å ha hjertet i halsen på denne strekningen under konkurransen. Kommer til å safe litt. Gikk likevel veldig fort de første 25 kilometrene selv om vi tok det vi eldig med ro. Jeg og Per Morten hadde en veldig fin tur. Kjørte disiplinert og fikk pratet litt. Siste 3 milene er veldig lette. Når vi kom inn til Kailua igjen stoppet vi og jeg kjøpte meg Aero drikke tank og tape til styret. Droppet nye bremseklosser for å spare lommeboka til senere i ettermiddag. Blir en tur innom Ironman Village. Har laget emg en liten handleliste på forbruksvarer og effekter som skal kjøpes inn. Skal nå ned for å hente sekk og kamera og oppdatere bloggen. Klokken er nå 14:30 og så er det nasjons parade. Blir spennende. Det er ca 50 nasjoner med, så det sikkert fargerikt. Håper også å treffe Joachim og Vibeke. Rune og Per Morten har jeg allerede truffet. Blir middag hjemme på verandaen i kveld. I morgen tidlig blir det svømming klokken 8 og deretter utøver registrering. Planen er å ta det med ro resten av dagen. Jeg og Pernille drar sørover for å oppdage nye steder på øya. Erik og Svigers blir igjen og tar det med ro. 

Håper vi får sammen syklene på konkurransedagen. Fikk plass til slutt. Måtte bare sage litt. Per Morten sin Jeep var ikke stor nok. Men den var stilig!

Mandag 3. oktober - Svømming med Per Morten og rolig langtur løp...

Dagen startet tidlig som vanlig. Vi stod tidlig opp hele familien og dro inn til piren. Der traff jeg Per Morten mens Pernille, Erik og svigers slappet av på stranda. Ble 2400m i ganske bra tempo. Litt senere en konkurransefart. Fungerte greit. Kommer til å droppe svømmedrakt på grunn av problemer med gnagsår. Sitter nå og spiser frokost på Lava Java. Klokken er 9. 

Skal testet snart ut å teste hvordan det er å løpe utover mot energy lab. Ganske mye mer utøvere her i dag enn forrige dagen. Foregår også mye opprigging av utstyr og sponsorer som gjør seg klare. De delte også ut gratis svømmebriller i dag fra Tyr. De var faktisk gode. Kanskje jeg bruker de under konkurransen. Er ganske avslappet i dag. Døgnrytmen er i orden og vi koser oss stort akkurat nå.

Etter den deilige frokosten dro vi tilbake til leiligheten. Største kaffen jeg noensinne har drukket, minst 0.7 liter størrelse på den koppen. Kona kaffe og ferskpresset juice smakte fortreffelig. Også godt å få lagt ut rapport og bilder på bloggen. Vi dro så alle til Kahaluu Beach Park for å slappe av på stranden. Behagelig temperatur og deilig vann med lite bølger. Perfekt for Erik også. Mange skilpadder og masse fargerike fisker i vannet. Fint å snorkle. Måtte passe på å ikke tråkke på skilpaddene. Eneste gangen idyllen ble bruttt var når de teste tsunami sirenen. Drakk et par pepsi og spiste litt kjeks før jeg dro ut på en litt lengre rolig løpetur i varmen. Jeg hadde behov for å teste varmen og løpsfarten. Startet ved Kahaluu og løp først langs Ali Drive inn til Kailua Bay. Fortsatte så opp bakken et lite stykke inn på hovedveien mot Energy Lab. Det var utrolig fuktig. Jeg måtte kaste capsen og svetten sprutet. Løp totalt 20km på denne turen. Holdt 4:45-4:50 fart som var et ganske behagelig tempo bortsett fra varmen. Løp litt raskere på slutten. Ble ganske sliten og gikk tom for drikke helt på slutten. Likevel godt å kjenne at kroppen holdt i 2 mil. Middagen i dag har vært en god kulinarisk opplevelse. Vi hadde bestilt bord på Sam Choy´s rett ovenfor Keahou kjøpesenter. Utrolig god mat og en fantastisk utsikt. Spiste til hovedrett en deilig fisketallerken med både sverdfisk og tunfisk. Ikke kjøtt i dag. La oss klokken 20 i dag. Alle var helt kjørt og veldig fornøyde med dagen.

Søndag 2. oktober - en nydelig dag og kroppen virker igjen...

Startet dagen sammen med Pernille da vi to dro sammen ned til piren for å svømme litt og se på fiskene. Pernille som fra før av er redd for bjørn og ulv, er nå også redd for hai, hun ble ikke så veldig lenge i vannet. Svømte ca 35 min i dag, omtrent 2000 meter. Kiwami-svømmedrakten lager gnagsår. Hjelper ikke å smøre, så jeg får vurdere sportstape ved nakkegropa. Etterpå dro vi tilbake til leiligheten for å pakke til tur. Vi dro til en havn like nord for Kailua. Der så vi først på mange fine båter og så gikk vi en liten tur og fant en nydelig strand i et lite reservat. Der fikk vi være nesten for oss selv. Så skilpadder, sjøpølse og kost oss stort i det deilige vannet og på den fine stranden. Dro tilbake til Keahou og spiste en deilig lunsj/middag på en restaurant ved kjøpesenteret. Så gjorde vi litt storinnkjøp.

Dro ut på kveldstur på sykkelen ved 4-tiden mens de andre slappet av. Kjørte først litt bakker og så ble det en fin tur nordover forbi energylab og en stykke til. På tilbaketuren kjørte jeg 4x5min intervaller sone 3 som gikk veldig bra. 1min pauser. Kjørte rolig siste 20 minuttene langs Alii Drive og var veldig fornøyd når jeg kom hjem. Kroppen begynner å bli bra igjen. Fungerte ihvertfall veldig bra nå i kveld på sykkelintervallene. 

Da er det bare å få drag på løpingen. Planlegger en litt lengre rolig tur i morgen for å kjenne på varmen og for å få inn noen kiometer. Blir spennende å se hvordan det fungerer. Siden jeg tror løpingen kommer til å bli en prøvelse av de sjeldne, vil det være utrolig kjedelig å starte maraton med en løpekropp som ikke fungerer. Har ikke psyka ut enda, men jeg må jobbe en del fremover nå disse dagene med meg selv for å komme på offensiven. Fysisk og psykisk. Sikkert mange som tenker som meg når de kommer ned hit. De får litt sjokk over kombinasjonen av varmen og fuktigheten. Men det er jo likt for alle. Håper på nye eventyr i morgen. Har vært en nydelig dag for hele familien. Treffer Per Morten Ellingsen og Rune Skinnerlien  i morgen tidlig for å svømme.

Lørdag 1. oktober - testing av sykkel traseen og løpetrening...

Deilig frokost i dag tildig. Koste oss på morgenen  med solid frokost og med fin utsikt fra verandaen. Hele familien dro sammen til piren på morgen og koste seg på stranden ved King Kamehameha´s Kona Beach Hotel rett ved piren. Startet å svømme ved 8-tiden og kjørte 3 eller 4 stk 200m med sone 2-3 fart. Gikk greit. Hadde med sykkelen i bilen og dro så rett ut på langtur for å teste løypa. Gjorde først noen innkjøp av luftpatroner, saltsticks og energibarer/gels. Stivt prisa.  Sykkelturen gikk ganske tungt. Varmt var det også. Skulle bare mangle at det ikke fungerer på første turen når kroppen ikke er i gang, men har hatt en lang reise og det er nesten en uke siden forrige tur. Så en død katt, en død okse og en død rotte langs løypa.

Foreløpig var det liv i alle syklistene. På veien traff også noen proffer som kjørte motorpes bak moped. Traseen føles veldig øde go monoton. Snudde ved Hapuna Beach og fikk en fin langkjøring på 2t og 45min. Tipper ca 90 km. Gjorde ikke noe spesielt på ettermiddagen. Slet virkelig med å ikke sovne. Men har bestemt meg for å ikke drive med ettermiddagslurer. Heller sove bedre på natten. Presset meg ut på kvelden og fikk kjørt noen intervaller løp. Det ble 8x3min sone 3 i 3:50 fart. Fort nok i dag. Totalt ca 12.5km. Så var det rett i seng.

Fredag 30. september - første dag på Hawaii og første treningsdag på lenge...

Første treningsøkt på en uke. Greit å starte med svømming etter en lang reise og en kropp som er litt hanglete. Svømte rolig utover og koste meg i det deilige vannet og den utrolige utsikten under vann. Masse fisk i alle verdens farger. Også noen enorme stimer med fisk i bra størrelse. Trodde ikke det skulle være så fint. Lite bølger og strøm gjorde svømmeturen til en stor opplevelse. Ikke så mange ute i løypa enda.

Svømte helt ut til den ytterste bøya på løypa. Ble totalt ca 3500 meter. Dro så nordover med Jeepen, helt opp til Hawi og et nydelig utsiktspunkt på nordsiden av øya. Tilbake kjørte vi Kohala Mountain road. Det var en fin tur og et nydelig landskap. Greit å få sett hele sykkelløypa første dagen. Glemte å gå ut av bilen før Hawi for å kjenne på den beryktede sidevinden. Får ta en tur i nordre delen av sykkelløypa senere. Stoppet på tilbaketuren på Hapuna Beach. Fint sted og fin park å slappe av i. Litt for mye bølger for Erik, men vi hadde det gøy sammen. Var slitne da vi kom tillbake. Måtte ut på kvelden for å få løpt litt. Ble 50 minutter i mørket langs veien i rolig sone 1 fart. Varmt, fuktig og mørkt. Og ganske sliten. Men da er jeg iallfall i gang med løpingen igjen. Brukte så resten av kvelden på å pakke ut, montere og klargjøre sykkel med drikke og annet utstyr.

Torsdag 29. september - den store reisedagen...

Reisen begynte ikke så veldig bra. Var ute over 2,5 time før flyet skulle gå til Frankfurt, men fikk problemer ved innsjekking. Det manglet 2 billetter i systemet, og SAS måtte ringe United Airlines for å ordne opp i problemene. Tok også ganske lang tid å få betalt for sykkelen og levert samt skannet den. Så til slutt var  det ikke mer enn passe med tid igjen. Det var ganske liten venting på Frankfurt. Litt mere byråkrati ved innsjekking, men slik må man regne med når man skal reise inn i USA. Flyreisen over til San Fransisco gikk mye bedre enn forventet. Vi var alle  ganske opplagte og fornøyde med å ha kommet så langt uten å være kjempeslitne. Forresten fantastsk utsikt ved passering over Grønland og nordområdene i Amerika. Turen over til Hawaii virket ganske lang, med mye turbulens og mindre komfort. Vi var ganske slitne. og fikk sove nesten 2 timer alle sammen. 

Så var vi plutselig og endelig på Hawaii. Litt surrealistisk og ikke minst fantastisk deilig at reisen gikk såpass bra. Mange sykler, nærmere 50 stk., go like mange triathleter. Flere reiste med Hannes Hawaii Travels. Vi tok buss til Alamo bilutleie og hentet ut en Jeep 4-hjulstrekker. Måtte legge ned det ene baksetet for å få inn sykkelkofferten. Fant lett veien til Kona sentrum og fulgt Alii Drive ut mot Kehaou-området. Trodde vi raskt fant leiligheten, men første forsøk var faktisk ganske feil sted. Det skjønte vi ikke før vi hadde prøvd å finne leilgheten en god stund. Etter å ha kjørt rundt og lett lenge og vel fant vi ut at vi måtte spørre etter veien. Fikk hjelp på et hotell, men det var veldig mørkt og dårlig skilting. Ble også stoppet av politiet med sirener og nesten pågripelse for å ha kjørt for fort og ikke stoppet ved stopp skilt. Lyste meg i ansiktet med lykt og var veldig morsk og høyrøstet. Kanksje ikke så rart når han la seg ut og jeg suste forbi i en altfor stort fart langt på natt. 

Det ble som sagt langt på natt før vi endelig var på plass, ca kl 1. Leiligheten var derimot helt perfekt. Liggende i 2. etasje. Stor og fin med stor terrasse og havutsikt. Godt med to bad, to store soverom og tepper på gulvene. Også veldig stille og fredelig. Vi sovnet fort etter en lang reise…